onsdag 2. februar 2011

En kladd til innledning om informasjonskløft

Dagens samfunn er preget av utallige informasjonskilder i form av aviser, tv, radio, internett, plakater, brev, e-post osv., som oppdaterer oss på alt fra revolusjonerende oppfinnelser til fylleslagsmål i Storgata. Overalt hvor vi befinner oss kan vi oppdateres på hva som skjer rundt omkring i verden. Eller er det egentlig slik? Har alle egentlig denne tilgangen på nærmest ubegrenset med informasjon? Finnes det ingen faktorer som er med på å danne såkalte informasjonskløfter mellom mennesker og samfunn?
I denne oppgaven skal jeg forsøke diskutere hvordan media er med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter i dagens samfunn. Med diskutere mener jeg å belyse ulike momenter av samme sak, for så å veie dem opp mot hverandre - alt med et objektivt syn basert på da anskaffet kunnskap om det aktuelle temaet.Videre ønsker jeg å konkretisere hvilke medier jeg hovedsaklig vil vektlegge i denne oppgaven, da ordet media inkluderer så mangt. Mens nettleksikonet caplex definerer medium som "organer som står til rådighet for massespredning av nyheter, informasjon og opplysning", vil jeg med i denne teksten finne ordet synonymt med basismedier som radio, TV, aviser og internett. En presisering av betydningen av ordene skape, forsterke og motvirke er også på sin plass, ettersom de langt ifra betyr det samme: Skape handler om å danne noe nytt, forsterke dreier seg om å gjøre noe som allerede eksisterer enda kraftigere og motvirke omhandler å kjempe imot noe etablert. Men den største tyngden hviler på ordet informasjonskløft, som er nøkkelen til denne oppgaven. 
Ifølge www.wikipedia.org defineres en informasjonskløft som ”skillet som finnes mellom to eller flere befolkningsgrupper eller sosiale lag med bakgrunn i at den ene gruppen vet noe den andre gruppen ikke vet, som gir den første gruppen et fortrinn i forhold til den andre”, eller sagt på en enklere måte; ”når det blir store forskjeller i et samfunn mellom ”de som vet” og ”de som ikke vet". 

3 kommentarer:

  1. Heisann,Trine frå Sogndal :)

    Likte godt at du stille spørsmål og har med kjeldehenvisning i innleiingen :)

    Veldig mykje bra, men kanskje noko av det heller kunne komme lengre nede i teksten. For
    ein ting du kan vera litt obs på er at Innleiing skal vere sånn ca. 10% av heile teksten.

    Trur at dersom eg skulle trekt ut noko av denne teksten til innleiing ville eg først presentert oppgåva (litt slik du har gjort i andre avsnitt), deretter tatt med definisjon på informasjonskløft (sia det er det teksten handla om) + kjelde og til slutt ville eg stilt eit spørsmål som ein kan svara på lengre nede i teksten(du kan evt bruka nokon av dei du har).

    Hugs kjeldelist på slutten!

    Sei i frå når du er ferdig slik eg kan lesa den, har trua på at teksten blir bra :)

    Stå på!

    SvarSlett
  2. Hei Kjersti! :D
    Du har fått med veldig mykje bra faktastoff om temaet, men kanskje litt for mykje? Det er litt forvirrande at du har med så mykje informasjon i ein innledning. Ein innledning skal vel helst vere på nokre få linjer. Så mitt tips til deg. Kva med å kutte definasjonane dine i innledinga og heller ta dei med når du skal utforme resten av teksten din? Eller eventuelt ta for deg bare en definisjon og gå djupare inn i temaet seinare? :) Men i alt ein god kladd som er lett å arbeide vidare på!:) Lykke til vidare med arbeidet!

    SvarSlett
  3. Jeg støtter meg til kommentarene over. Fint at du starter med en kort utgreiing av dagens situasjon. Det leder oss inn mot definisjonen av begrepet informasjonskløft. Du trenger ikke å presisere alle begreper, her er media det viktige. Teksten bør strammes inn og struktureres om.

    SvarSlett